du vil bare angre på det du ikke gjør

Wow, utrolig at så mye har skjedd på så kort tid. For et halvt år siden satt jeg hjemme i Tønsberg og skrev at jeg skulle flytte til Geilo, og gå ett år på skole der. Reaksjonene jeg fikk da jeg fortalte folk det var "Silje, skal DU det?" eller "jeg tror nok du kommer hjem om et par måneder!" .Nå har jeg faktisk overlevd her på fjellet i et halvt år, og har opplevd mer enn jeg kunne drømme om.

Jeg gått turer jeg aldri har ville fått gått ellers, har fått stått masse på ski, og enda mer skal det bli. Fått vært til Polen og Tyskland. Blitt kvitt hundeskrekken min, fått min første jobb (og tenk at det er i en klesbutikk, perfekt!) og myyye mer. Det er setter mest pris på er menneskene jeg har fått blitt kjent med. Geilingene er noe for seg selv, men når du først blir kjent med de er de bare herlige mennesker.  

Hvor tilfeldig var det ikke at Johanne og jeg ble satt ved siden av hverandre første skoledag? Vi fant hverandre med engang, og har vært sammen hverdag siden. Marsboerene, med vår interne humor. Vi har allerede opplevd så mye sammen. Polen, Tyskland, Spania, Tønsberg, Sandvika, litt av hvert her på Geilo, og myyye mer skal det bli. Utrolig glad for å ha blitt kjent med denne flotte jenta. Føles ut som vi har kjent hverandre i evigheter, men egentlig er det bare 1/2 år, er så rart. En utrolig god venninne, jeg aldri vil miste.

Hadde ikke mamma og jeg tatt denne sjangsen hadde jeg ikke fått opplevd noe av det her, tenk på det. Jeg mener livet er kort, og man vil bare angre på det man ikke gjør. Jeg er straks 16 år, og har fått opplevd veeldig mye. Mye mer enn de fleste på min alder. Har gått på skole i hjembyen Tønsberg, men også i Spania og nå her på Geilo. Får reist veldig mye, fått vært med på filmpremierer og premierefester, språkreise, møte fantastiske folk. Kan ikke si annet enn at jeg er utrolig takknemelig for alt. 

Den siste tiden min her på Geilo kommer til å gå så fort, så nå skal jeg bare nyte den. Fortsette å leve mitt litt spontane liv. Er utrolig glad for at jeg er så selvstendig som jeg er, og såpass utadvent. Jeg setter utrolig pris på vennene mine, og kunne ikke levd et liv uten. Men jeg er også veldig glad jeg tør å ta litt sjangser og ikke er avhengig av andre. 

♥ Smil til verden, og verden smiler til deg ♥
Klem Silje 

Skryt av deg selv

Det er bare en av deg, du er unik. Se deg i speilet og si til deg selv alt det fine du ser, ikke bruk energi på det du kanskje ikke er så fornøyd med. Da blir dagen mye bedre med en gang. I det siste så har jeg blitt mye flinkere til å skryte litt av meg selv, til meg selv. Det er ikke akkurat slik at man trenger å rope det høyt til alle sammen. Men noen ganger er det lurt å si det høyt til seg selv. 

meg: Jeg har vært skikkelig flink og fått meg jobb. 
Mamma: Snakker du i telefonen?
Meg: Nei, jeg bare skryter litt av meg selv. 
mamma: Oja, så bra da. 

Noe lignende som dette har skjedd flere ganger denne uken. Drit i janteloven, vær fornøyd med deg selv. Som Gina sa da vi snakket om dette på skolen, jeg syns det er greit å syns man selv er god, så lenge man unner andre det også. Og det er også veldig viktig! Så ukas oppfordring, SI EN TING DU ER FORNØYD MED DEG SELV, hver dag denne uken. Gjerne resten av året og livet ditt. For husk; Du er unik og du trenger å ha det bra ♥ En liten ting til, SMIL TIL VERDEN OG VERDEN SMILER TIL DEG ♥

Stor varm klem Silje

takknemlighet

Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått oppleve disse 15 årene og 8 måndene jeg har vært her på jorden. Har vært veldig heldig og fått reist veldig mye, møtt nye folk, og opplevd en hel del. Språkreise, gått på skole i Spania, vært på utallige utlandsreiser, filmpremiere, fått reist til London kun for å shoppe, kan holde på i evigheter! For eksempel har jeg vært i utlandet 6 ganger i år. Tusen takk til alle disse fantastiske folkene som har gjort alt dette perfekt. 

Vi mennesker må bli flinkere til å se på alt det vi får og det vi får oppleve. Ikke bare tenke på alt vi ikke har. Dette er noe jeg selv må minne meg på innimellom også. Alle har perioder der ting ikke er så gøy, og tider der man går rundt å smiler og glad så og si hele tiden. Akkurat nå er jeg på siste nevnte, og det er så herlig. Mitt motto er alt ordner seg for snille jenter og du angrer bare på de sjangsene du ikke tok. Og de er virkelig sanne! 

Hva er du glad og takknemlig for idag? 
Stor klem Silje 

verdensdagen for psykisk helse

Hei varkre DEG ♥ I dag er det verdens dagen for psykisk helse, så i dag hadde vi emnedag om nettopp dette på skolen. Det er faktisk en del som har ikke har det så bra, og faktisk har psykisk helse problemer. Dessverre er det mange som skjuler det, putter på et smil, leker som de har det greit, men egentlig har det veldig vondt inni seg. Det er kanskje vanskelig å forklare til venner at man har det vondt inni seg, og kanskje vanskelig for dem å forstå. Det er jo liksom ikke en brekt arm, du fikk da du sklei på isen eller lignende.

Men det er mye bedre å snakke med noen om det, mye bedre å få hjelp tidlig. Snakk med foreldre, helsesøster, eller ring en hjelpetelefon. Det fins hjelp!

Bare et lite hei eller et smil kan gjøre dagen til en annen. Når jeg går i byen selv, prøver jeg å gå rundt og smile. Spesielt til eldre folk, det er så morsomt å se at så lite kan glede et annet menneske. Selv blir jeg så glad av å se folk som går rett i ryggen, som har det bra med seg  selv og SMILER. Vi nordmenn kan være litt reserverte, men det er ikke farlig å si hei eller smile til andre, selv til de du ikke kjenner. Husk det! 

Visste du at det var verdensdagen for psykisk helse i dag? Syns om slike type innlegg på bloggen?
Stor varm klem fra meg ♥ ♥ ♥ ♥

kan ikke alle bare være snille?


Jeg er så lei, lei av baksnakking, drittslening og juging. Hvorfor gjør vi det i utgangspuktet? Jo, ofte fordi vi er usikkre og vil tråkke ned på andre for å virke bedre selv. Men hjelper det? Nei, jeg tror ikke det. Alt kommer tilbake til/på seg selv en gang, både godt og vondt. Jeg ser ikke poenget med å gå rundt og snakke stygt andre, for det hjelper jo ingen. Ihvertfall ikke å gå rundt og fortelle løgner om andre, det er bare utrolig unødvendig. 

Kan ikke alle bare være snille? Mine mottoere er "Smil til verden og verden smiler til deg" og "Alt ordner seg for snille jenter". 

Jeg syns virkelig synd på mennesker som må tråkke ned på andre for å føle seg bra. Og ofte handler det om at de er sjalue. Når jeg hører folk som snakker stygt om meg, prøver jeg faktisk å ta det som et komplement. For mest sannsynlig er de bare misunnelig, ellers så må jeg/du ha et mer interessant liv enn dems siden det er verdt å snakke om. Men når folk går rundt og forteller løgner som slettes ikke er sanne, det skrur på en knapp inni meg altså, da skal man bry seg. Gå til kilden, og få oppklart ting. Det er viktig å si i fra. For barn, ungdom og voksene kan være utrolig slemme. 

Livet er kort og alle fortjener å ha det bra. Tenk på hva du selv sier, og si i fra til andre når du hører de snakker dritt om andre. 

Noen som er litt enig?
Klem Silje 

Hvorfor? Hva har jeg gjort?

Hvor mange ganger skal man tilgi? Hvor går grensen hva nok er? Kan folk i det ene øyeblikket leke bestevenn med deg og i det andre overse deg helt, hva gjør man? Livet er kort, og man fortjener å ha det bra. Venner kan man velge, men det er utrolig hvor mye folk kan gjøre og forsatt bli tilgitt. Familie derimot kan ikke velges, så de må man nesten leve med. Eller må man? Man kan vel ikke unngå dem for alltid, men man trenger vel ikke "leve" med de. 

Mye av min familie på pappa sin side har valgt å ta meg ut av livet sitt. Eller har jeg noen gang vært en del av livene deres? Jeg har ofte lurt på hva jeg har gjort, og hvorfor de ikke vil ha noe med meg å gjøre. Har vel kommet fram til at jeg ikke har gjort noe mot dem som helst. De har aldri gitt meg noen sjangse til å bli kjent med dem, og dem kjent med meg. De bare har antatt at jeg er en bortskjemt drittunge, fordi jeg bor i byen, har det bra her og drar på shopping, og at jeg ikke elsker å gå på tur i skogen og bli skitten. Folk er forskjellige, selv om man er i familie trenger man ikke å være like. Skulle bare ønske de ga meg en sjangse. Det hadde i det minste vært litt koselig om jeg i det minste fikk en gratulasjon på bursdagen min. Farfar har jo kun 7 barnebarn.

Men jeg skal ikke klage, jeg har en god familie på mamma sin side. Har verdensbeste venner, som jeg har det mye gøy med. Har egentlig alt jeg trenger, men spørsmålet surrer fremdeles rundt i hodet mitt.

Har alltid misunt de med søsken, og en skikkelig samlet familie på begge sider. Man må gjøre det beste med det man har. Livet er kort, og man fortjener å ha det bra. Ingen vits i å spare på personer som ikke gjør deg noe godt. Men ALLE fortjener en sjangse!

Dette ble et veldig langt innlegg, og kanskje ikke så veldig interssant for dere? Vet ikke hva dere syns om slike innlegg? Men måtte bare få det ut et sted, det er tanker som har surra rundt i hodet mitt lenge!

Klem Silje 

vi jenter er ganske god troende

Hva er vel poenget med å gå rundt og se sur ut, og fortelle løyner? Nei, det ikke annet enn ødeleggende for deg selv. Ofte er vi jenter veldig naive/god troende om folk. Folk rundt oss kan gjøre hva de vil, og vi tar dem imot igjen når de kommer tilbake etter å ha gjort noe dumt. Vi må begynne å bli litt mer kritiske, vi må tenke: Hva skal vi egentlig med venner man ikke kan stole på, og snakker stygt om deg, eller gjør stygge ting mot deg. Gir de deg noe godt i livet? 

Jeg sier ikke at man ikke kan bli venner igjen, for det kan man absolutt. Men dette her er noe som har irritert meg en god stund nå. At folk gjør hva de vil, og forventer at man bare skal "glemme" det, uten at de trenger å si unnskyld eller beklage seg. 

Du kommer alltid lenger med: et smil om munnen, godt humør og sannheten. 

Ikke sant? Dette er ihvertfall min mening, hva er din?
Klem Silje 

Fake a smile

Å sette et smil på munnen og leke som om alt er bra, det tror jeg vi mennesker, spesielt jenter, er veldig flinke til. Man spør folk hver dag "hvordan går det?" eller lignende, og man forventer et ja som svar. Svarer man "nei, det går ikke så bra med meg", da vet ikke folk hva de skal svare. Og får å slippe å forklare seg, eller gjøre andre ukomfortable er som regel lettest å bare leke som alt er greit. Man går på skolen/jobb med et smil på munnen, gjør alt man skal, venner/kolleger/lærere tror du har det bra. Men egentlig har man det ikke så bra, egentlig vil man bare hjem å sove. Sånn er ihvertfall livet mitt akkurat. Men livet har oppturer og nedturer, akkurat nå gleder jeg meg utrolig til påskeferie. 

Noen andre som følger det slikt i blant?
Klem Silje 

Kirkens nødhjelp - fasteaksjonen


Hei fininger ♥ Jeg ville bare minne dere på at nå 17. til 19. mars kommer konfirmanter og andre frivillige rundt om i landet til å gå rundt med bøsser. For å samle inn penger til dem som trenger det mest, de som er født på feil side av urettferdigheten. Vi i Norge har mer enn nok penger, så å gi litt til dem som trenger det burde egentlig være en selvfølge. Ingen kan jo noe for hvor de blir født og må leve. For bare 100 kr kan du sikre 50 nødhjelpsrasjoner til sultrammede, for 200 kr kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann. Og for kun 1000 kr kan du sørge for at èn landsby får en vannpumpe. Det er så utrolig lite som skal til for å hjelpe mange. Hver krone teller! 

Så jeg vil bare oppfordre dere som har mulighet og får noen på døren som går med bøsse, ta dem godt i mot. Og gi litt om dere har mulighet, det er ikke mye som skal til for å hjelpe mange. 

Selv skal jeg gå med bøsse på tirsdag, og gleder meg faktisk. Gleder meg til å hjelpe mennesker som ikke har det så bra som oss! 

Hva syns du om dette? Skal du gi litt, eller gå med bøsse?
Klem Silje
 

Min mening om pels

God dag fininger ♥ Dere har ønsket litt mer innlegg med mine meninger om ting, blandt annet pels. Så ja, hvorfor ikke?

Jeg mener det er greit å bruke pels, så lenge ikke dyret har lidd i forkant. Hvis dyret har hatt det fint, og man allikevel skal avlive dyret kan man jo like så godt bruke alt på det, som pelsen. For jeg mener at hvis man ikke kan bruke pels, da kan man heller ikke spise kjøtt. For kjøtt er jo også en del av et dyret. Selv bruker jeg ikke så mye ekte pels, men om det er en pels krage på jakke så gjør det meg ingenting. 

Om dyret har lidd i forkant, bare stått i et bur hele livet. Og ikke hatt det noe bra, da blir det noe helt annet. Det er helt forferdelig. Dyr er levende vesner som oss, og trenger å ha det bra de òg.

Hva er din mening?
Klem Silje
 

pappa...

..kanskje det er dette som må til for at du skal forstå?

Vi har hatt oppturer...

...og ned turer.

Jeg er veldig glad i deg ♥ Men jeg er så lite hos deg, og jeg skal snart reise til Spania for 6 uker. Det er lenge å være uten pappan, mamman og venninne sine. Og det eneste jeg ønsker er å få litt alene tid med deg før jeg reiser. At bare du og jeg skal finne på noe sammen før jeg reiser! At du ringer meg, og jeg ikke trenger å høre en annen dame stemme i bakgrunnen. Denne helgen håpet jeg å ikke få noe spørsmål om hun kunne komme. Men det fikk jeg. Jeg sa "du får bestemme..." med en litt irritert stemme. Sånn at du kunne få bestemme hva du ønsket, etter alt jeg har prøvd å sagt til deg trodde jeg du skulle si at bare vi to skulle være sammen denne helgen. Dette viser bare nok en gang hvordan du prioriterer. Nok en gang reiser jeg skuffet hjem... Gleder meg til å se deg i november, og håper du kanskje har skjønt noe til da...

Klem Silje

Hvem er JEG?

Jeg er Silje, en jente på 14 1/2 år. Som bor i sommerbyen Tønsberg. På bloggen en glad jente, som tar nye bilder hver dag, posetiv, som blogger om sminke, mote, hverdag, photo, og masse annet.

Venninnene mine kjenner meg som Silje. En jente som har dager der hun enten er veldig positiv, og dager der hun ikke er fult så positiv. En som liker å få folk til å le. En jente som fint kan stå i vinduet på hotellet og danse som en tulling...

Mens mamma og min nærmeste familie kjenner meg som jenta som..ja, hva kjenner de meg som? Jo, Silje, en jente som er veldig koselig å være med hvis hun er i godt humør. Men også kan være veldig sta, perfeksjonist, og ha en veldig sterk vilje! Men en jente som elsker å reise, og oppleve nye ting.

Haha, typisk mamma uttrykk når hun skal ta bilder av meg og ikke skjønner hva jeg mener. Da vi begge blir litt oppgitte, hehe...

Syns om slike innlegg? Hvem er du? 
Klem Silje 

Følelser, humør...

Følelser og humør er noen rare ting. I det ene øyblikket kan man føle seg som verdens heldigste, og i det andre øyblikket  føle som verdens mest uheldigste. Noen ganger blir man såret, andre ganger blir man posetivt overasket. Sånn er dessverre verden. Jeg følte meg som pappas lille jente, og at jeg var hans eneste. Men nå føler jeg meg som pappas nr. 2. Noen dager er man super happy, og danser rundt som en gærning. Andre dager er det deilig å ligge under dyna og så på film hele dagen. Humøret og følelser er noen rare ting altså, skulle ønske man noen ganger kunne skru av følelsene litt. 

Fake a smile..! Det er ikke alltid like gøy å bli stor jente..

Klem Silje

Sommerkroppen 2012?

Hei søte!

Jeg er så lei av det maset om sommerkroppen 2012, og den slaks. Noen er tynne andre er litt større, og sånn er det bare. Jeg er jo selvfølgelig ikke helt fornøyd med kroppen min jeg heller, syns jeg har store bein osv.. Men jeg har funnet ut at det er meg, og jeg må bare leve med. Hvis ikke jeg har veldig lyst til å jogge og ta styrke øvelser hver dag, noe som ikke frister... Så da har jeg funnet ut det ikke hjelper å klage, og hvis noen sier jeg er pen eller har fin kropp, må jeg si takk i stedet for å nekte.

Så slutt å klag, enten begyn å tren. Eller gjør som meg, smil og vær glad, for kroppen er som den er. Det eneste man kan gjøre er å spise sunt, og være litt i aktivitet. Man er som man er, og alle er unike!

Klem Silje

Jeg er så lei...! - fake a smile

Jeg er så lei av å virke glad, sterk, flink, stille og rolig på skolen. Lærerene bryr seg jo ikke! Selv vi ikke er de som roper høyest, betyr det ikke at vi ikke vil ha litt oppmerksomhet. Folk kan sitte på mobilen i timen, snakke og rope ut, og det blir bare sett på som morsomt. Men vi som knapt snakker for kjeft med en gang. Kun da vi får bitte litt oppmerksomhet. Vi får aldri høre at vi er flinke, vi får kun høre det når vi har gjort noe galt. Jeg er så lei!

Vi "normale", stille og rolige får aldri noe ekstra, men de som roper ut, snakker hele tiden, for alltid oppmerksomhet, får noe ekstra. Jeg er så utrolig lei! Lærerene tror alt er greit med oss, men de spør aldri. De bare regner med det. Kan det å spørre om vi har det bra, snakke litt med oss også. Kan det være så vansklig? Vi blir sliten vi også! Vi blir lei, eller jeg blir lei. Det føles ut som jeg bare går på skolen for å gå der. Akkurat som om læreren ikke legger merke til meg. Kun når jeg kanskje snakker litt, får litt kjeft. Sitter her å gråter faktisk, er så utrolig sliten og lei. Blir ikke akkurat veldig motevert av å føle seg som ingen ting!



Dette var kanskje veldig kjedelig for dere å lese, men dette var bare noe jeg måtte få ut. Kanskje noen av dere kjenner dere litt igjen? Hva syns dere egentlig om slike innlegg med meninger og tanker?

Klem Silje

 

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Februar 2014 » Januar 2014
hits